Checkout
    0.00

    October 2020

    Reality i koronaens tid – bak kamera på årets 71 grader nord

    Å lage reality-TV midt i en pandemi har sine utfordringer. Men ved hjelp av fem viktige ingredienser lar det seg gjøre, og resultatet – Sesong 22 av 71 grader nord – har sannsynligvis blitt enda bedre enn fjorårets rekordsesong, blant annet takket være en episk klatreetappe som ifølge de tilstedeværende overgår det meste i programmets lange historie. 

    Årets innspilling ble avsluttet 18. august. Deretter tilbrakte produsent Amund Simensen mye tid i klipperommet, der han sammen med redaktør Magnus Kjærstad tryllet sammen 20 episoder med noe av det beste tv-håndverket denne høsten har å by på.

    Sesongen hadde premiere 6. oktober og kan sees på TVNorge og dplay. Og mens vi venter på neste episode, tar vi en titt på de fem ingrediensene som gjør det mulig å lykkes med produksjon av reality-tv midt i en pandemi. 

     

    71 grader nord

    Crew på tur, aldri sur. Nærmest: Bjørnar Posse Sandboe, i midten: Andreas Barratt-Due (sikkerhet), bakerst: Rune Malterud (sikkerhetsansvarlig). Foto: Haakon Funderud Lundkvist

    SE KLÆRNE 71 GRADER NORD-CREWET BRUKTE PÅ ÅRETS TUR
    MENN / KVINNER

    1. Planen

    Det trengs en god plan, og selv om det er innlysende, kan det ikke sies for ofte: Det trengs en svært god plan. En skuddsikker plan. En plan som kan endres frem til siste sekund. Noe som jo er en selvmotsigelse. Skal ikke planen være spikret? Jo, men du kan aldri kontrollere været, og når du produserer tv-konkurranse ute i naturen så er du helt avhengig av været, og været kan snu fort. Ergo må teamet være i stand til å endre planen i siste sekund og iverksette en plan B, gjerne kvelden før opptak, uansett hvor god den originale planen er. Husk: Bak all god reality-tv ligger en god plan. Og planen må kunne endres på få sekunders varsel. 

    “Årets innspilling var ganske annerledes på grunn av koronasituasjonen. Vi pleier å kjøre opptak på våren, men måtte begynne tre måneder senere enn vi pleier å gjøre og dro ikke før 25. juli. Det ga oss jo litt annet vær – ofte har vi en del snø, det ble det ikke så mye av nå,” sier produsent Amund Simensen. 

    “Det ble et annet fokus, andre ting å tenke på, bl.a. usikkerhet rundt hvordan vi skulle gjøre det, hvordan vi skulle få det til innenfor smittevernreglene, for dette er et realityprogram og både crew og deltakere er tett på hverandre. Vi gikk mange runder på hvordan vi skulle få det til og det løste seg etter hvert.”

     

    71 grader nord

    Produsent Amund Simensen jobber fulltid med 71 grader nord hele året. Kun én måned er opptak ute i felten med deltakere og crew, resten av tiden går med til planlegging og etterarbeid. Foto: Daniel Sandland

     

    2. Båten

    I tillegg til tre måneders utsettelse, ble årets innspilling svært annerledes på grunn av boforholdene. Vanligvis bor crewet på hoteller og forflytter seg mellom etappene i biler og busser. I år leide de veteranskipet MS Sunnhordland og brukte skipet til hotell, lager, kantine og transport. I tillegg ble deltakerne transportert med skipet mellom etapper. 

    Crew og deltakere utgjør til sammen rundt 50 mennesker og skipet gjorde det mulig å gjennomføre innspillingen i henhold til det gjeldende reglementet.

    “Vår bedriftshelsetjeneste hjalp oss med planlegging rundt smittevern, og så gjorde vi en avsjekk med Folkehelseinstituttet. Vi har også vår egen lege som var med på tur og som var inneforstått med alle planene. I forkant av turen gjennomførte både deltakere og crew en hjemmekarantene på 10 dager som fulgte FHIs krav. Så gjorde vi en helsesjekk på samtlige før vi startet. Dette var i juli og da var ikke situasjonen så ille så vi følte oss ganske sikre på at vi ikke hadde smitte i crewet eller blant deltakerne da vi startet. Og siden vi isolerte oss på båt resten av tiden så var vi ganske trygge. Det funket veldig bra. Vi holdt oss unna alle andre og opererte som en enhet der vi visste at vi ikke hadde noe smitte,” sier Amund.

    Oppholdet på MS Sunnhordland gjorde årets innspilling ekstra spesiell. “Vi seilte ofte på natta. Dro avgårde sent på kvelden og fikk noen turer i solnedgang oppover langs norskekysten, f.eks. på vei inn til Åndalsnes. Det var til tider mye sjø og fantastiske solnedganger i nydelig natur, hvor du bare tenker: ‘Shit, nå er jeg på jobb! Dette er helt absurd.’

    Vi hadde også med to ribber (lettbåter), som vi brukte mye til transport. Vi fikk blant annet en tur inn Lysefjorden en grytidlig morgen, helt blikkstille, ingen mennesker, forbi Prekestolen på vei til etappestart. I slike øyeblikk skjønner man at man er med på noe veldig eksklusivt. Og det er spesielt gøy fordi jeg vet at deltakerne får den samme opplevelsen. I år var dette det første vi gjorde. Det var fantastisk, og jeg visste at dette blir bra. Det er en god følelse.”

     

    71 grader nord

    71 grader nord crewet nyter solnedgang på dekk av MS Sunnhordland. “Alle vi som jobber i 71 grader nord føler oss veldig privilegerte når vi er på jobb, for selv om ikke alle er med å oppleve de fjelltoppene som deltakerne og sikkerhetsteamet får, så får vi jo reise rundt på fine steder. Kanskje vi bor i en avkrok langs veien, men vi får ofte dra til steder der man vanligvis ikke ville dratt. Vi er ofte nær veldig fin natur, og bor sammen med en gjeng tett på hverandre i en lang periode. Det er veldig hyggelig. Vi har det fint sammen og gleder oss over det vi og deltakerne får oppleve. Ofte når man lager reiseprogram så er det mye pes, og det er det på 71 grader også, men det er fint og, for du er på flotte steder og har det bra sammen med bra folk,” sier Amund. Fra venstre: Malin M Dalberg, Anne Lena Refsnes Hansen, Paal Odden. Foto: Daniel Sandland

     

    3. Sikkerheten

    Det blir ikke 71 grader nord uten et solid stykke sikkerhetsarbeid. Og sikkerheten står Storm Adventures for. De har gjennomført sikringen av 71 grader nords deltakere og crew i over ti år, og er et av få miljøer i Norge med den nødvendige kompetansen. 

    “De er en veldig integrert del av produksjonen. De planlegger alle etappene, befarer alle etappene, og gjennomfører alle etappene sammen med oss, slik at vi f.eks. ikke går utfor et stup. Hvis vi klatrer så rigger de alt og sørger for at alt er klart og at alt klaffer. Vi kunne ikke gjort det uten dem,” sier Amund

     

    71 grader nord

    Fotograf Vegard Simensen. Foto: Haakon Funderud Lundkvist

     

    Sikkerhetsteamet er med på planleggingen helt fra starten. “På slutten av året setter jeg og redaktør oss ned med Rune eller Stian fra Storm Adventures og begynner å planlegge neste sesong. Da har de noen tanker om hvor vi kan dra og så diskuterer vi det og møtes med jevne mellomrom gjennom vinteren, helt til vi drar, normalt sett i april/mai. Vi begynner med områder vi kunne tenke oss å være i og turer vi kunne tenke oss å ta og så snevrer vi det inn, og før påske har vi som regel satt ruta 100%. Da har sikkerhetsteamet befart i løpet av mars/april der de går gjennom ruta og ser på alle stedene.” 

    Ifølge Amund dukker det i årets sesong opp en usedvanlig dramatisk etappe der sikkerhetsteamet fikk brukt all sin kompetanse. “Vi spilte inn en veldig spesiell og heftig klatreetappe i Romsdalen i sommer. Det er en klatreetappe som er helt i ytterkant av hva vi vanligvis gjør, med en veldig krevende rigg der vi hadde tre mann fra sikkerhetsteamet på plass to dager i forveien for å gjøre alt klart. Heldigvis klaffet det veldig bra med vær og forhold. Dette var krevende og det overgår mye av det vi har sett i 71 grader nord tidligere. Deltakerne klatret 12 taulengder og det var en sterk opplevelse for dem. De var i ekstase etterpå. Takket være sikkerhetsteamet vårt fikk de muligheten til å gå en svært eksklusiv rute som ingen uerfaren klatrer ville beveget seg ut på hvis ikke forholdene var lagt til rette for det.”

     

    71 grader nord

    Daniel Sandland foreviger et historisk 71 grader nord-øyeblikk. Foto: Haakon Funderud Lundkvist

     

    4. Erfaringen

    Å produsere 71 grader nord er en stor logistikkjobb med mange erfarne bidragsytere. I grove trekk er crewet satt sammen som følger:   

    LET-teamene er med deltakerne ut på etappene og består gjerne av to fotografer, en lydtekniker og en LET-regissør. Sistnevnte har en slags reporterfunksjon og stiller spørsmål underveis for å skape de historiene redaktøren ønsker. Disse teamene spiller en viktig rolle siden de går ute sammen med deltakerne. Det stilles høye krav til god fysisk form og de må kunne jobben sin godt, fordi det å gå ute under dårlige forhold og ta vare på seg selv og sove ute, er en tøff jobb. Og her er det en del gjengangere. Ifølge Amund har de “en gruppe bra folk som gjør dette år etter år. I tillegg driver vi internopplæring. Å gå de etappene er ikke noe du kan gi til hvilken som helst fotograf eller lydtekniker. Det er et nåløye for å komme inn der. Du må vise at du kan sykle med kamera, du må kunne stå på ski med kamera, du må kanskje ut i vannet innimellom – det er tøffe tak. 

     

    71 grader nord

    Per Sveinung Larsen (fotograf) og Pia Strømme (LET-regi). Foto: Haakon Funderud Lundkvist

     

    Vi starter opp med tre fulle team som går annenhver etappe. Det tredje teamet får flere etapper på rappen og så drar de hjem og så har vi to fulle team som bytter på de siste etappene. Det er turnus, cirka 2–3 dager på, 2–3 dager av. Har du gått en tung etappe så trenger du hvile før neste økt. I tillegg har vi et eget camp-team som filmer deltakerne mellom etapper for deltakerne bor jo fortsatt i leir. Videre har vi tekniske assistenter som har ansvar for kamerautstyr, men som også er med å filme en del.”  

    Produksjonskontoret er på mange måter hjertet av produksjonen og består av produksjonslederen, som er Amunds høyre hånd og holder i budsjetter, bemanning og alle planer, samt koordinatorer og produksjonsassistenter som tar seg av alt mulig, som å tørke klær og lage dagsplaner der alt henger sammen. Produksjonskontoret sørger for at alt flyter og at alle har det bra.

    Innholdsavdelingen jobber tett med Amund. Her sitter redaktøren som er ansvarlig for alt innholdet og hva slags historier som skal følges. Han planlegger etappene sammen med sikkerhetsteamet – hva slags spørsmål de får underveis, hvilke poster, hvordan konkurransen skal foregå. Redaktøren har en egen koordinator og en egen fotograf som følger Tom Stiansen og filmer målganger o.l. Redaktøren jobber også fremover mot neste etappe og hva som skal skje da. Det er mye koordinering som må på plass. Dette er en konkurranse der en deltaker skal vinne en flott premie til slutt og det er viktig at alt tas seriøst. 

    En egen konkurransesnekker er med på turen og lager og snekrer konkurransene underveis. Han planlegger ofte sammen med Amund hvilke konkurranser de skal ha, og har med seg utstyr til å lage konkurransene underveis, før han tar de fra hverandre igjen og lager nye.

    Egne kokker må også til. Crewet spiser mat til alle døgnets tider. Hvis deltakerne f.eks. går feil og crewet ikke er tilbake i camp før kl. to på natten så må de ha mat, noe kokkene er vant til. I likhet med sikkerhetsteamet er kokkene også tilknyttet et eksternt firma som har jobbet med 71 grader nord i mange år.

    Ifølge Amund er det essensielt med mye erfaring fordi en produksjon som dette innebærer mye uforutsigbarhet. “Det er mye endringer underveis, mye frem og tilbake – med erfaring kommer evnen til å kaste seg rundt. Crewet er gode på å takle endringer. Det er ingen som går rundt og tenker at nå er alt satt. Og når vi er ute på opptak så endrer vi ting hele tiden. I år endret vi tre etapper ganske radikalt. Vi skulle f.eks. til Folgefonna og der var det altfor mye vind, så vi måtte lage en ny etappe og det ble gjort dagen før. Da er det som oftest sikkerhetsteamet og redaktøren som setter seg ned og spikrer ny rute og så må det inn til koordinatoren og så må de brekke det ned til tid og sted og hva og hvordan. Så er det bare å kjøre ut og gjennomføre. Dette funker veldig bra, selv om det selvfølgelig er synd at man ikke får gjort de turene man planla i utgangspunktet.”

     

    71 grader nord

    Lydteknikerne går med mikseren på magen hele veien. Du kan kanskje tenke deg hvordan det er å gå i ur på fjellet med en stor kladd på magen som du må skru på innimellom pluss en hel del annet utstyr. De må planlegge hvordan de skal gå, må se flere skritt fremover sånn at de vet hvor steiner og røtter kommer fordi de ikke kan se beina sine når de går. Fra venstre: Hilde Ranheim, Jan Atle Blichfeldt, Torgeir Lindblad. Foto: Haakon Funderud Lundkvist

     

    5. Casten

    “Casten (deltakerne) er det viktigste. Det er det samme hvilke turer vi går hvis ikke casten funker på de turene – hvis de ikke klarer å gi av seg selv, eller vi ikke har satt sammen en spennende gjeng, hvis vi har bomma på casten eller ikke gir dem spennende nok utfordringer. Casten setter standarden for hvordan sesong vi får,” sier Amund. 

    “Castingen begynner i januar. Vi har et casting-team bestående av en castingansvarlig, som også har en egen assistent, meg og redaktøren. Vi begynner med en søknadsbunke og gjør også en del oppsøkende casting i tillegg for å finne de typene vi ikke finner i bunken. Så gjør vi gruppeintervjuer, i første omgang med rundt 500 stykker, dette snevrer vi så ned til rundt 35, maks 50, som kommer på andregangsintervju. Ut ifra dette finner vi de 12 som er casten. Videre gjør vi oppsøkende arbeid, vi ser kanskje at vi mangler den og den typen, at vi kanskje skulle hatt en i den og den alderen. Det er en miks som må treffe, så vi driver hele tiden oppsøkende casting. Det blir gjerne litt ‘har man hørt om noen?’ Har man sett en profil på instagram som virker spennende, har man pratet med noen i forbindelse med et tidligere program, har man sett noen som har vært med i et tidligere program, men som ikke gjorde så mye ut av seg. Nå til dags har mange vært med på mye så man sitter litt og saumfarer nettet og andre ting for å finne typer. Men vi starter med søknadsbunken først og så går vi videre ut og leter hvis det trengs,” sier Amund.

    I fjor prøvde de å ta med litt flere av den typen som ikke har så mye erfaring for å se om det gjorde noe med gruppa. Og det gjorde det, de fikk en veldig fargerik cast med mye drama. 

    I år er casten jevnere i erfaringsnivå, men erfaringsnivået er ifølge Amund relativt lavt. “De er jevnt over i god form, men har lavt erfaringsnivå på det å være ute og det gjør at det blir veldig intenst for dem. De slet litt med å finne gode rutiner for turliv. De er dårlige på å spise noen ganger, og litt dårlige til å tørke klærne sine, og for mange er det litt uvant å gå på do. Det er mange sånne utfordringer de må overvinne. Det har vært gøy å følge hvordan de sakte kjemper til seg litt turerfaring. 

    Og årets deltakere er veldig flinke på å vise følelser, på å vise når de har det tungt, når de har det jævlig, og også vise når de er glade. Det er jeg spent på å vise frem, alle disse følelsene som oppstår, på godt og vondt. Det er deilig å se at folk er ærlige på at det selvfølgelig er dritt å gå ute i regn i to døgn. Det er ingen som synes det er kult. Det er jævlig å fryse. Det er lov å være redd. Det er lov å gråte hvis du er redd i fjellveggen. Denne sesongen har  alle deltakerne jevnt over vært flinke til å vise følelser. Jeg håper det blir så bra som jeg tror det kan bli. 

    Mange ser på 71 grader nord fordi de er interessert i turliv, men så tenker de kanskje at de ikke kan gjøre det selv fordi de ikke har så mye erfaring. Her viser vi at du kan fullføre ganske tøffe ting selv om du har lite erfaring. Jeg håper noen kan bli inspirert og motivert og se at det faktisk kan være gøy å prøve, selv om du ikke har gått så mye før. 

    Også håper jeg det blir morsomt å følge, at det blir gøy, at man kan le litt med dem. Det er en artig gjeng. Mange typer. Mange karakterer.”

    Du kan følge sesong 22 av 71 grader nord på TVNorge og dplay.

     

    71 grader nord

    Maria Simone Emdal Otterlei på kontoret. Foto: Daniel Sandland

    SE KLÆRNE 71 GRADER NORD-CREWET BRUKTE PÅ ÅRETS TUR
    MENN / KVINNER

    MORE NEWS

    OR... EXPLORE BY CATEGORY